Egg- og sæddonasjon bør likestilles

Human-Etisk Forbund mener at Stortinget bør tillate ikke-anonym eggdonasjon når bioteknologiloven revideres.

Noen kvinner kan ikke bli gravide ved bruk av egne egg og mange av disse kvinnene har et sterkt ønske om å få barn. Eggdonasjon vil, på lik linje med sæddonasjon, gjøre det mulig for mange av disse kvinnene å få barn ved assistert befruktning. Norge er ett av kun fire land i Europa hvor eggdonasjon ikke er lovlig.

Det er et etisk spørsmål om hvor store ressurser samfunnet skal bruke på å hjelpe mennesker til å få barn, i forhold til bruk av midler til andre medisinske og humanitære behov - hjemme og globalt. I utgangspunktet var assistert befruktning et medisinsk tilbud for å hjelpe par som ikke kunne få barn ved hjelp av naturmetoden. Fra 2009 ble det åpnet for at også kvinner i likekjønnede par kunne få et slikt tilbud. I 2018 åpnet Stortinget for assistert befruktning også for enslige kvinner. Human-Etisk Forbund støtter dette vedtaket.

Eggdonasjon er en frivillig, moderne prosedyre som er blitt mindre omfattende. Risikoen regnes i dag som liten for donor og utgjør ikke noen tungtveiende grunn for et fortsatt forbud, hverken etisk eller ressursmessig. For Human-Etisk Forbund er det et sentralt poeng at både sæd- og eggdonasjon bør være basert på veloverveide valg, og ikke være økonomisk motivert.

Human-Etisk Forbund mener samtidig at barn som er blitt til ved eggdonasjon må få samme rett til å vite hvem som er genetisk opphav som ved sæddonasjon, altså etter fylte 18 år dersom det er et ønske fra barnets side.