– Likebehandling er viktigst i ny finansiering for religion og livssyn
I dag la regjeringens ekspertutvalg for finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn frem sin rapport.
Human-Etisk Forbund vil gi ekspertutvalget honnør for en redelig og gjennomarbeidet rapport, og anbefaler at alle politikere setter seg godt inn i rapporten før de foreslår hvordan den grunnlovfestede likebehandlingen av kirke, religion og livssyn skal løses i et livssynsåpent samfunn.
– Likebehandling er det viktigste for Human-Etisk Forbund, og denne rapporten gir et godt faktagrunnlag for å utforme fremtidens bærekraftige og likebehandlende finansiering av tros- og livssynssektoren, sier Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.
# Når alle betaler «kirkeskatt», må tros- og livssynssamfunn få tilsvarende per medlem
Tilskuddsordningen har blitt utredet fordi de offentlige bevilgningene til Den norske kirke (Dnk) øker samtidig som antallet Dnk-medlemmer synker. Dermed får Den norske kirke mer i tilskudd per medlem, og dette har andre tros- og livssynssamfunn også krav på per medlem.
Enger viser til at utgangspunktet for ordningen er at staten og kommunene nesten fullfinansierer Den norske kirke med fellesskapets penger. I praksis betaler alle skattebetalere dermed kirkeskatt, selv om 38,3% av befolkningen ikke er Dnk-medlemmer. Staten må derfor betale kompensasjon til andre tros- og livssynsamfunn for å ikke bryte diskrimineringsforbudet i menneskerettighetene. Utvalget har vurdert ulike måter å gjøre dette på.
– Utvalget har vurdert om tilskudd heller burde tildeles for antall seremonier, konfirmanter, bygninger eller liknende. Vi støtter utvalgets konklusjon om at medlemmer er den riktigste og enkleste målestokken. Dette handler tross alt om enkeltmenneskers tros- og livssynsfrihet, minner Enger om.
# Fellesoppgaver Den norske kirke gjør for alle innbyggere holdes allerede utenfor
Utvalget har utforsket ideen om å holde alle Den norske kirkes kirkebyggkostnader utenfor beregningen av kompensasjon. Enger peker på at det ikke er en mulig løsning, bl.a. fordi Den norske kirkes egne regler gjør at rundt 1 av 3 innbyggere i Norge ikke får bruke kirkebyggene til seremonier.
– Vi har lenge levd godt med at folkekirkeoppdraget, som det å bevare kirker bygget før 1850, ligger utenfor beregningen av kompensasjon. Den kulturarven bærer vi sammen. Men alt som gjelder driften av Den norske kirke som trossamfunn, må inkluderes i beregningen av kompensasjon til andre, sier Enger.
Enger viser videre til utredningen bekrefter at det meste av finansieringen for oppgavene som Den norske kirke gjør for hele befolkningen allerede ligger utenfor beregningen av kompensasjon til andre tros- og livssynssamfunn. Det gjelder bl.a. drift av gravplassene i de fleste kommuner.
# Politikernes valg: Mer kirkeprivilegier eller mer likebehandling
Enger forteller at politikerne nå må ta stilling til om Den norske kirke skal innvilges større særgoder enn de allerede har, eller om mer likebehandlingen skal være det politiske målet. Human-Etisk Forbund vi nå sette seg grundig inn i rapportens beskrivelser og anbefalinger. Enger anbefaler også at politikernes utspill heretter vil basere seg på rapportens avklaringer om hvordan det livssynsåpne samfunnet fungerer.
– En av utvalgets modeller er at myndighetene gir et likt beløp for den enkeltes innbyggers tros- og livssynsutøvelse til den organisasjonen de er medlem i. Det er vanskelig å se for seg noe enklere og mer rettferdig enn det, avslutter Enger.