Psykologiske feilslutninger
# Hva er psykologiske feilslutninger?
Psykologiske feilslutninger eller biaser (cognitive biases) er ulike måter vi tenker eller oppfører oss på, som fører til at vi tar feil og gjør feil. Oppsummert kan vi si at dette er ulike måter vi lurer oss selv på.
Mange av feilslutningene i denne lista henger tett sammen med ulike argumentasjonsfeil mange bruker i diskusjoner med andre.
På denne siden har vi laget en oversikt over vanlige argumentasjonsfeil:
# Vi velger bort det som ikke passer (Confirmation bias)
Hjernen vår velger nærmest automatisk bort det som ikke passer med en påstand eller et verdisett vi har bestemt oss for.
Eksempel: Kronikker som handler om noe jeg er enig i, er gøy å lese! Men hvis jeg ikke er enig, er det tungt å komme seg gjennom! Ofte gidder jeg ikke lese.
# Vi står fast på det vi har investert i (Sunk cost fallacy)
Når vi på en eller annen måte har investert i noe, er vi sterkt tilbøyelige til å koble ut fornuften og forsvare det.
Eksempel: I fem år har jeg drevet restauranten min, Pølse-Gunnar på hjørnet. Jeg har aldri tatt ut lønn. All arven etter bestemor er brukt opp. Nå er kassa tom, men jeg kan jo ikke slutte nå! Etter alt arbeidet jeg har lagt ned! Jeg tror jeg må ta opp et nytt banklån.
# Det du vet er alt som finnes (Dunning Kruger-effect)
Det er vanskelig å ta høyde for kunnskap og innsikter vi ikke har. Likevel prøver vi alltid å danne oss komplette, oversiktlige bilder av en situasjon, uansett hvor mye eller lite kunnskap vi har. Hvis vi har lite kunnskap, er det lettere å få til dette. Det er hovedmekanismen bak den kjente Dunning Kruger-effekten, som viser at jo mindre kunnskap vi har, jo mer selvsikre framstår vi.
Eksempel: Arbeidsledighet er enkelt å fikse. Det er bare å fjerne arbeidsgiveravgiften, så blir det billigere å ansette folk, og vips så er arbeidsledigheten borte!
# Vi fyller inn hullene (Forer-effect)
Hvis vi presenteres for vage og upresise utsagn, har vi en tendens til å tolke disse mer presist enn de var ment når vi sitter med fasiten.
Eksempel: Før OL i Sotsji spådde Snåsamannen, sammen med mange andre spådommer, at «Johaug og Bjørgen blir det gull og sølv på». Han fikk helt rett! Bjørgen fikk gull og Johaug fikk sølv på 30-kilometeren. (sjekk her for en grundigere gjennomgang av dette eksempelet)
# Vi tror vi er mer spesielle enn vi er (False-uniqueness effect)
Vi har en tendens til å tro at opplevelser og følelser som gjelder for de aller fleste, er noe unikt som bare vi selv erfarer.
Eksempel: Klarsynte Klara visste en masse ting om meg, selv om vi aldri har møtt hverandre før! Forbløffende! Hun visste at jeg noen ganger har kortvarige smerter i mage- og ryggområdet, at jeg liker å være sosial med venner, men at jeg også noen ganger liker å være alene for meg selv.
# Vi foretrekker inngruppa (In-group favoritism)
Vi har en sterk tendens til å vurdere vår egen gruppe på en mildere og mer nyansert måte, enn folk som oppfattes å være utenfor denne gruppa.
Eksempel: Ja, jeg vet at 22. juli-terroristen var norsk og kristen, men han er et utskudd. Det er en tragisk historie om en ensom og ulykkelig gutt som gjorde noe helt forferdelig! Da er det annerledes med muslimske terrorister. De avslører islams sanne natur!
# Ankereffekten (Anchoring bias)
For å vurdere noe, er vi avhengige av et referansepunkt. Det gjør oss sårbare. Greier man å manipulere referansepunktet, kan man også manipulere vurderingen vår. Mye brukt i reklame og pruting.
Eksempel: Jeg gjorde et kupp med denne oppvaskbørsten i plast! De hadde den til 649,50 hos Prebensen Design i forrige uke, men nå var den satt ned til 399,50!
# Vi ser mønstre der det ikke er noen (Apophenia)
Vi mennesker er meningssøkende dyr. Vi har problemer med å akseptere tilfeldigheter og kaos, og ser ofte mønstre og sammenhenger der det ikke er noen. Dette er en viktig årsak til konspirasjonsteorier.
Eksempel: Human-Etisk Forbund er grunnlagt 9. april, samme dag som Norge ble okkupert av tyskerne. Grunnleggeren het Kristian Horn. De prøver ikke å skjule det en gang! De vil invadere Norge og gi kristendommen et horn i siden! Og vi vet jo alle hva mørkets fyrste har på hodet. Tilfeldig? Neppe!
# Gruppepress (Conformity bias)
Det er viktig for oss å være med i en gruppe. Hvis vår posisjon som medlem i gruppa trues, er vi villig til å gå langt for å beholde den.
Eksempel: Jeg liker å henge med Karoline selv om hun bare går på ungdomsskolen. Jentene i klassen sier jeg er barnslig når jeg henger med henne. Så jeg la inn en haug med stygge meldinger til henne på Insta. Har sykt dårlig samvittighet, men nå får jeg iallfall være med på russebussen igjen.
# Verden er rettferdig (Just world hypothesis)
Vi har en underliggende tro på at det finnes en slags grunnleggende rettferdighet i verden – at de som oppfører seg dårlig vil få sin straff senere på en eller annen måte.
Eksempel: Rune på jobben ødelegger livet mitt! Han er arrogant, belærende, blir fort sur og bruker alle hersketeknikker i boka for å få meg til å føle meg dum og liten. Jeg blir sprø! Men det ordner seg til slutt. Carma is a bitch. En dag må han stå til rette for hvordan han oppfører seg.
# Ubevisst påvirkning av vurderinger (Framing effect)
Måten en sak legges fram på, eller små hint vi får rett før vi skal vurdere en sak, gjør at vi kan vurdere samme sak helt forskjellig.
Eksempel: Jeg fikk en skikkelig dårlig beskjed i går. Regnskapsføreren vår sa det er 10 prosent sjanse for at vi går konkurs! Helt krise! Men i dag kom han innom og sa at det er 90 prosent sjanse for at vi overlever. Puhh! For en lettelse!
# Glorieeffekten (Halo effect)
Hvis vi liker noen personlig, påvirker det hvordan vi vurderer det vedkommende sier.
Eksempel: Han var velkledd, slank og pen. Han snakket veldig godt for seg. Veldig tillitsvekkende type – en sånn som skaper god stemning rundt seg. Men han lurte meg trill rundt! Nå er jeg blakk. Alle sparepengene er borte!
# Tilskuereffekten (Bystander effect)
Vi har en motvilje mot å involvere oss i situasjoner vi opplever ikke er vårt ansvar, særlig hvis det er andre til stede.
Eksempel: Da vi stod ved bagasjebåndet, var det en sekk som hektet seg fast. Det skapte en propp. Bagasjen bak tårnet seg opp. Koffertene begynte å ramle av båndet. Vi så det alle sammen. Men ingen gikk fram og løsnet på sekken.
# Alle vet og forstår like mye som meg (Curse of knowledge)
Ting vi selv kan og forstår, oppfatter vi ofte ubevisst som noe alle andre også kan og vet.
Eksempel: Det var vill diskusjon i konfirmasjonsgruppa i går kveld. En av konfirmantene spurte hva som gir Stortinget rett til å blande seg borti det regjeringen driver med hele tiden. Jeg svarte at vi har hatt parlamentarisme i Norge siden 1884. Hallo! Det må de da skjønne!
# Vi tolker ting til egen fordel (Self serving bias)
Hvis noe går bra, tolker vi det som et resultat av egen innsats. Men hvis noe går dårlig, skylder vi på omstendigheter utenfor vår kontroll.
Eksempel 1: For en fantastisk innsats vi gjorde i kveld! Vi knuste det andre laget. Dette er vår fortjeneste! Godt jobba alle sammen! Så prøver vi alle å glemme forrige helg da vi tapte på grunn av den elendige dommeren!
Eksempel 2: Jeg er genial som kjøpte aksjer i Amumu Darius AS. De har jo gått til himmels denne uka! Jeg analyserte situasjonen og skjønte det! Da fikk jeg heldigvis tilbake pengene jeg tapte på de idiotiske Urgot-aksjene i forrige uke. Uflaks!
# Spotlight-effekten (Spotlight effect)
Vi tror alle andre er like opptatt av oss selv, som det vi selv er.
Eksempel: Lise gikk ut av møtet med en skikkelig vond følelse. Så mye dumt jeg sa! Nå synes sikkert Trond jeg er en idiot! Samtidig gikk Trond ut av møtet med en vond klump i magen, for han var sikker på at Lise var helt oppgitt over den stygge skjorta hans.