Hopp til hovedinnhold
Kvinnedagen

Kampen er ikke over!


Nancy Lystad Herz, forfatter og sosiolog i Human-Etisk Forbund

På årets kvinnedag må vi ta innover oss at ingen kamper er vunnet en gang for alle, skriver Nancy Lystad Herz i Human-Etisk Forbund.

Kronikken er først publisert i Haugesund Avis 04.03.25


Mange av oss som har vokst opp i en verden med langt flere rettigheter og muligheter enn våre formødre, har regnet med at vi skulle få beholde dem. 

Nå hagler eksemplene på at vi tok feil.  

Vi må fortsette å kjempe for kvinners rettigheter. Hvis ikke risikerer vi tilbakeslag, slik våre medsøstre verden over erfarer akkurat nå. 

# Hva står på spill? 

Vi må spørre oss: Hvilke trusler møter vi i en stadig mer polarisert verden? Hva risikerer vi å miste? Hvordan kan vi kjempe for fortsatt demokrati og likestilling? 

De siste årene har behovet for kampvilje blitt større.  

Her er tre måter kvinners rettigheter svekkes på, både ute i verden og her hjemme, som gir særlig grunn til bekymring. 

# Krig rammer kvinner hardt 

I 2025 fortsetter kriger og konflikter å herje. Det er krig både i Europa og Midtøsten som de fleste av oss kjenner til, men i for eksempel Sudan pågår en av verdens største humanitære kriser, uten å få verdens søkelys på seg.  

Det er vanskelig å kjempe for individuelle friheter og rettigheter, samtidig som man må kjempe for overlevelse fra sult, nød, skudd eller bomber.  

FN-sambandet viser til at kvinner rammes annerledes enn menn av krig og konflikt.  

Kvinner i konfliktområder opplever økt risiko for seksuell vold, tvangsflytting og tap av økonomi. De får også større ansvar for familien og i lokalsamfunnet, når mennene må kjempe ved fronten. 

Likevel ser vi ofte at kvinners stemmer ikke får plass ved forhandlingsbordet når fremtiden for landet deres skal bygges.  

På Kvinnedagen advarer Nancy L. Herz mot tre måter kvinners rettigheter svekkes på, og viser samtidig til tre måter å utøve motstand. (Foto: Pavel Storozhuk / Human-Etisk Forbund)

# Kvinners rettigheter brytes systematisk  

Brudd på kvinners rettigheter skjer ikke bare i krigstid. Også i land vi tidligere har likt å sammenligne oss med, ser vi at grunnleggende rettigheter reverseres og at demokratiske institusjoner er under press. 

Trump-administrasjonens politiske retning i USA er et tydelig – og skummelt eksempel.  

I rekordfart har kvinners rett til å bestemme over egen kropp blitt innskrenket.  

Abortrettigheter er svekket både i USA og globalt, og helseprogrammer som støtter kvinner og jenter er stanset.

Forskning viser at innstramminger ikke fører til færre aborter, men til farligere aborter.

Også i Europa ser vi at høyrepopulistiske regjeringer fører en politikk som begrenser kvinners frihet i flere land, og i enda flere øker partier som fronter kvinnefiendtlig politikk sin oppslutning.

# Kvinnehatet får vokse 

Ytre høyre vinner fram med sine budskap om “tradisjonelle familieverdier”, også på arenaer som treffer unge. Nettet florerer med kvinne- og transfiendtlighet og hatefullt innhold om ulike minoritetsgrupper, som også påvirker holdningene til unge her hjemme.

Norske undersøkelser viser voksende skepsis til likestilling, særlig blant unge menn.

En undersøkelse fra i fjor viser at 65% av unge menn i generasjon Z mener at «vi har gått så langt i å fremme likestilling for kvinner at vi nå diskriminerer menn». En annen undersøkelse fra skolevalget i 2023, viser at en av fire unge menn mener at likestillingen har gått for langt.

Disse holdningene er ikke tilfeldige. De næres av et digitalt landskap der kvinnefiendtlige budskap blomstrer, og hvor tradisjonelle kjønnsnormer blir idealisert.

Vi må være oppmerksomme på hvordan denne utviklingen kan svekke kampen for likestilling. Vi kan ikke ta fremskrittene vi har oppnådd for gitt.

Å kjempe for alle menneskers rett til å leve og bestemme i egne liv har alltid vært sentralt i det humanistiske livssynet. Historisk har særlig kvinners rettigheter vært kontrollert og undertrykket av religiøse regimer.

# Tre måter å vise motstand på 

Jeg blir stolt av å markere kvinnedagen på Haugalandet i år, når blant annet Karmøy og Haugesund benytter anledningen til å rette blikket ut i verden, og viser oss hvordan det som skjer der ute også angår oss her hjemme.

Bevissthet er et viktig første steg. Det er også solidaritet: ingen er fri, før alle er fri.

Men hva kan du og jeg gjøre? Her er tre konkrete måter å vise motstand mot den skremmende utviklingen på:

Skap fellesskap og dialog. Polarisering gagner dem som ønsker å svekke likestilling. Vi som er for likestilling må stå sammen, selv om vi har ulike synspunkter på veien fremover. 

Husk at det personlige er politisk. Undertrykkelse starter ofte i det små: Hvem får ta plass? Hvem blir stilnet? Vi må anerkjenne hvordan daglige valg former samfunnet, og kjempe for alles frihet. 

Bruk stemmen din. Still spørsmål. Hvem tjener på å holde kvinner nede? På å glorifisere såkalte tradisjonelle familieverdier? Hvilke historier fortelles om likestilling? Vi må være kritiske og ikke ta rettigheter for gitt. Vi må bruke de arenaene vi har for å kjempe for likestilling; på jobben, skolen, i samfunnsdebatten, eller gjennom valg.  

I år er det valgår – stem på et parti som står for likestilling, frihet, demokrati og kvinners rettigheter! 

Les mer om