Hopp til hovedinnhold

Forhåndspåmelding til konfirmasjon for medlemmer er åpen! Meld dere på her.

Uttalelse fra landsstyret

Statens finansiering av religion og livssyn er ikke bærekraftig

Landsstyret i Human-Etisk Forbund

Det er ikke vanskelig å se for seg andre finansieringsmodeller, som gir staten bedre kontroll over utgiftsøkningene, sier Human-Etisk Forbund i en ny uttalelse fra landsstyret.

I 2011 kostet det myndighetene 1.111 kr. (i 2023-verdi) å drive Den norske kirke per medlem. Med den rekordstore økningen Den norske kirke fikk i statsbudsjettet for 2024 vil beløpet snart bli så mye som 1.600 kr. per medlem. For samtidig som nasjonale og kommunale politikere har økt kirkens budsjetter år for år, har kirkens medlemstall sunket med mer enn 345.000 personer fra 2013 til 2023, ifølge SSB. I samme periode har antall kirkeansatte økt fra 6.000 til 8.000.

Offentlig godkjente tros- og livssynssamfunn har ifølge Grunnloven krav på støtte på lik linje med Den norske kirke. Støtten beregnes per medlem, og samlet antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke øker raskt.

Utviklingen med færre kirkemedlemmer, større kirkebevilgninger og flere medlemmer i godkjente tros- og livssynssamfunn, fører til en finansieringsordning som raskt kan komme ut av kontroll. Dagens finansieringsordning er ikke bærekraftig. Høyre, Venstre og FrP har forsøkt å ta konsekvensen av dette, og foreslo å redusere noe i bevilgningene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn for 2024.

Eldrebølgen, inflasjon og kriger vil gi hardere kamp om de offentlige pengene i årene som kommer. Strengere prioriteringer blir snart uunngåelig. Stortinget kan fort bli nødt til å øke budsjettene for helse og forsvar fremfor kirke og livssyn.

Bør religion og livssyn i det hele tatt finansieres gjennom stat og kommune? Myndighetene gir pressestøtte for å sørge for mediemangfold, og partistøtte for å bidra til et levende demokrati. Tilsvarende bruker staten penger på tros- og livssynssamfunn for å realisere den grunnleggende menneskerettigheten det er å utøve eget livssyn, alene eller sammen med andre. Det bidrar til livsmening og markering av livets vakreste og vondeste øyeblikk. Den norske modellen er slik at myndighetene bidrar stort til frivillige og kulturelle organisasjoner, og ca. 78 % av befolkningen er medlem i et tros- eller livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke.

Stortinget valgte i 2020 å videreføre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Tros- og livssynssamfunnenes betydning for enkeltpersoner og samfunnet er for viktig til at myndighetene kan la finansieringen av disse organisasjonene komme ut av kontroll.

Det er ikke vanskelig å se for seg andre finansieringsmodeller, som gir staten bedre kontroll over utgiftsøkningene. Human-Etisk Forbund mener at:

  • det må settes ned et offentlig utvalg som utreder endringer i finansierings-ordningen for tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke.
  • finansieringen av Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn må være basert på likebehandling, bærekraft og stabilitet.

Uttalelsen er blant annet publisert i Hamar Arbeiderblad, Hadeland, Østlendingen og Ringsaker Blad, signert landsstyremedlem Tore Nyeggen.

Les mer om