Jul og julefeiring
Feirer humanister jul? Hvorfor er vi imot julegudstjenester i skoletiden, og hva slags førjulsmarkering kan man ha i stedet?
# Feirer humanister jul?
De fleste humanister feirer jul som folk flest i Norge. Det finnes ingen oppskrift på en humanistisk julefeiring.
Årlig får vi spørsmål fra elever om humanister feirer jul? Mange tenker nok at julen først og fremst er en kristen høytid, og både barnehage og skole har lenge markert julen som en kristen høytid.
Julen er imidlertid en av de mest universelle høytidene i verden.
For mange er julen først og fremst en familiefest med gaver og mat der fellesskapet er viktig. Mange tenner lys, og noen markerer at vi går mot lysere tider når vintersolverv inntreffer 21. eller 22. desember.
Julen er en tradisjon som gir året rytme, og som gir mennesker påskudd for å samles i godt lag.
Her kan du lese hva vi mener om:
# Juletradisjoner og julens historie
Julen er kanskje den viktigste årsfesten i verden, og den har alltid vært noe mer enn en religiøs høytid. Dagens julefeiring har tatt opp i seg gamle hedenske romerske festtradisjoner, førkristne nordiske tradisjoner og kristne tradisjoner. Ispedd solide doser kommersialisme.
# Saturnalia
Vi kan se tilbake på over 2500 år med ubrutt "julefeiring".
I år 497 f.v.t. innstiftet konsulene Sempronius Atratinus og Minucius Augurinus offisielt den romerske julefesten Saturnaliaen, til minne om Saturns tid og fruktbarhetsguden som var Jupiters far i tidenes morgen.
Med festen gjenopprettet man fortidens gullalder, og i en snau uke skulle man leve i utopia.
I Saturnaliaen finner vi elementene vi i dag setter slik pris på ved julefeiringen:
- Tente lys
- Festemåltid
- Gaver
- Nøtter
- Dadler og fiken
- Pepperkakemenn
- Den romerske versjonen av mandelen i grøten.
# Vintersolverv og jólablót
Fra den senromerske Mithras-dyrkelsen og soltilbedernes Ubeseirede Sols fødselsdag har vi selve tidspunktet på året - det daværende solvervstidspunktet - som senere kalenderreformer har flyttet et par dager på etterskudd av astronomisk solverv.
Vintersolverv, eller solsnu, faller normalt på 21. eller 22. desember.
Selve ordet jul stammer fra det norrøne jólablót, den store hedenske festen som ble feiret omkring vintersolverv.
# Kristen julefeiring
I Norden har mange feiret jul for å minnes Jesu fødsel i 1000 år, selv om det er mange spor i vår feiring av fester som er eldre enn kristendommen.
Fra norrøn julefeiring har vi fått festens navn (jol), nek og øl, og de tradisjonelle nordiske landbruksproduktene til festen. Vi tenner lys og vi nyter grøten.
Det er en ofte gjentatt unøyaktighet at man feirer jul "fordi da ble Jesus født".
Det lenge har vært en oppfatning at de kristne la Jesu fødsel til midtvinter, fordi det var da man feiret jul. Det sikreste man kan si om tidspunktet for fødselen av en historisk Jesus er at den ikke fant sted midvinters i år 0.
(At Jesus ble født midtvinters er det ingenting i evangeliene som tilsier. Det eneste som gir pekepinn om årstiden er det at hyrdene lå ute på markene, og det er noe som hyrder og sauer gjør i lammingstida, ikke midtvinters.) Året ble valgt av munken Stutt Dennis (Dionysius Exiguous) i 525.
De første kristne så ingen grunn til å feire Jesus fødsel. Det var hans nært forestående gjenkomst som var det viktige, men det ble etter hvert klart at den lot vente på seg. Da kristendommen steg i gradene og ble romersk statsreligion, innebar det ikke at de nye medlemmene ville oppgi gamle festtradisjoner bare fordi de hadde skiftet religion.
I en oversikt over tidligere biskoper i Roma fra 354 kan vi lese at man i 336 skal ha feiret Jesus fødsel den 25. desember - en dato man allerede feiret som Den Ubeseirede Sols fødselsdag - og allerede i 379 kritiserte St. Gregor av Nazianzus festens utskeielser: "overdreven festing, dansing og dørpynt". Dermed begynner det som nå er blitt en 1700-årig tradisjon av klager om at "julen var bedre før" og at den nå trenger moralsk opprusting.
# Lysfesten
Julefesten foregikk jo i de lange netters årstid, og annet lys enn sollyset var kostbart.
Folk gikk og la seg når det ble mørkt, de sparte på lysene. Støping av lys fra dyretalg tok også sin tid, så med tanke på julen hvor festen skulle vare til langt på natt, måtte de begynne tidlig å støpe og dyppe lys. Bruk av lys til jul er ikke bare en erstatning for den manglende sol, men en hyllest til sola som fra denne stund vender langsomt tilbake.
At vi holder fest når det er som mørkest er ikke enestående for oss her i nord. Lysfester finner vi igjen også i mange andre kulturer. Kanskje er det lite annet som er så grunnleggende for menneskene som det å tenne lys når det er mørkt.
- I Thailand har de lysfestival Loy Krathong, hvor mange tusen lys settes ut på vannet og seiler nedover elven ved fullmånen.
- Hinduene og sikhene feirer lysfesten Diwali når vinterklimaet begynner i India. På selve festdagen tenner India bokstavelig talt milliarder av små oljelamper, stearinlys og elektriske lys så ingen krok er mørk.
- Den fjorten dager lange feiringen av kinesisk nyttår avsluttes med en stor lanternefestival, hvor man pynter med lykter i kunstferdige utforminger.
- Jødene har sin lysfest Chanuka i desember måned, der et sentralt element er tenning av lamper eller lys til minne om lampen som brant i tempelet.
- Under muslimenes hellige fastemåned Ramadan brytes fasten når mørket kommer om kvelden, man tenner lys og spiser et godt måltid - og en del av festen er å sørge for at den som ingenting har også får et godt måltid. Denne tanken om å dele av sin overflod med de som er mindre heldig stilt er også en tradisjonell del av mørketidsfesten som det er verdt å la leve videre.