– Radikalisering må behandles som et folkehelseproblem!
Hva kan Norge lære av alt-right-bevegelsens fremvekst i USA? Under Arendalsuka inviterte HEF til samtale om radikalisering og demokratisk motstandskraft, med tidligere alt-right-leder Evan McLaren og journalist Lasse Josephsen.
Norge er igjen rystet av drap som etterforskes som terror. Tamima Nibras Juhar (34) ble drept på jobb i en barne- og ungdomsinstitusjon i Oslo. Den siktede har ifølge politiet uttrykt høyreekstreme holdninger og forklart at drapet var politisk motivert.
Filter Nyheter har meldt at den siktede blant annet var i chattegruppen til det høyreekstreme partiet Alliansen, og sendte penger til den muslimfiendtlige organisasjonen SIAN.
Unge menn som trekkes inn i ekstreme miljøer og radikaliseres på nettet, var nettopp tema under Arendalsuka, før dette drapet.
– Vi må se radikalisering som et folkehelseproblem, sa Evan McLaren.
Han vet hva han snakker om. McLaren var i flere år en del av kjernen i den amerikanske alt-right-bevegelsen. Senere har han tatt avstand, flyttet til Norge og er i dag engasjert for å motvirke radikalisering og ekstremisme.
På scenen i Arendal delte han erfaringer fra innsiden sammen med ekspert Lasse Josephsen, under ledelse av Didrik Søderlind fra Human-Etisk Forbund (HEF).
Lytt til hele panelsamtalen som podkast nederst i saken.
# Ensomhet, usikkerhet og utenforskap
– For meg startet det ikke med rasisme, selv om det endte med nynazisme, begynte McLaren på spørsmål om hvordan han som ung ble trukket inn i alt-right-bevegelsen.
– Det begynte med usikkerhet i møte med kvinner. Jeg følte meg som et offer for nesten hver jente jeg møtte, og på nettet fant jeg sider som lærte meg å snu offerfølelsen til å gå i angrep, delte han åpent.
Ifølge panelet er nettopp slike mekanismer typiske drivere for radikalisering. Mange unge trekkes inn i ekstreme miljøer på nettet gjennom opplevelser av ensomhet, usikkerhet og utenforskap, med behov for tilhørighet og fellesskap.
# Charlottesville 2017: Det fatale vendepunktet for alt-right
McLaren gikk etter hvert fra å konsumere det rasistiske, fascistiske og kvinnefiendtlige innholdet, til å produsere det selv.
Til slutt endte han som leder i bevegelsens tenketank National Policy Institute.
Alt-right ble synlig i offentligheten under Donald Trumps første presidentkampanje. Men det var med «Unite the Right»-marsjen i Charlottesville i 2017 at verden virkelig fikk øynene opp for bevegelsen. Marsjen endte i voldelige sammenstøt. Motdemonstranten Heather Heyer (32) ble drept og flere alvorlig skadet i et brutalt bilangrep.
Mens bevegelsen frem til dette hovedsakelig hadde operert bak skjermen, avslørte bildene fra Charlottesville hva alt-right egentlig var, ifølge Lasse Josephsen.
– Mange lot seg lure av det metapolitiske spillet. De fremstod velstriglet og dannet. Men det folk fikk se med egne øyne fra Charlottesville var helt åpenbart høyreekstremt, sa han.
# Følte på seiersrus og utvekslet nazihilsener
McLaren, som selv deltok i marsjen, forklarte at strategien var å tiltrekke seg konservative som var opprørte over at statuer av blant andre sørstatsgeneralen Robert E. Lee ble fjernet.
– Hvis vi fremstod som forsvarere av historien der republikanerne var tause, kunne vi trekke disse folka over til oss.
McLaren beskrev en intern seiersstemning, før tragedien og TV-bildene gikk verden rundt.
– Folk ropte slagord om «befolkningsutskifting» og vi følte en slags seiersrus. Jeg husker jeg utvekslet nazihilsen med en fremmed. Vi mente vi allerede hadde vunnet. Fire timer senere var alt kaos.
# Tapte slaget etter Charlottesville, men vinner alt-right krigen?
Selv om alt-right som organisert bevegelse kollapset etter Charlottesville, lever ideene videre.
– Begreper som «remigrasjon» og konspirasjonsteorier om «befolkningsutskifting» har funnet veien inn i amerikansk mainstream-politikk. Når partier eller grupper snakker om dette må vi tørre å si hva det er. Det er høyreekstremisme, sa Josephsen
Han poengterte at første skritt i å motvirke radikalisering er nettopp å gjenkjenne ideene. Videre pekte McLaren på at det handler om å møte de menneskelige årsakene bak.
– I USA pleier vi å løse slike problemer med lover og politi. Vi er ikke så flinke på de sosiale og helsemessige dimensjonene av problemet. Skandinavia er mye nærmere løsningen, for det handler om å bygge tverrfaglige team som kan gripe inn og jobbe med unge på vei inn i dette, sa McLaren.
Innledningsvis minnet HEFs leder Christian Lomsdalen om at å motvirke radikalisering og styrke demokratisk motstandskraft er en del av forbundets kjerneoppgaver.
– Dette har vi arbeidet for gjennom hele vår historie. Både gjennom konfirmasjonsundervisning, og ved å løfte vanskelige samfunnsspørsmål, som her under Arendalsuka, sa Lomsdalen.
- Les også: Filter-redaktør Harald Klungtveit om ekstremismens vei fra postkontoret til TikTok
- Les også: Human-Etisk Forbund med i felles samfunnsinnsats mot ekstremisme